Trondheim Calling

Skrevet av Saria Wail

Hva om vi gjorde om Trondheim til en stor musikkfestival i tre dager? Hvis ideen høres spennende ut, vil du elske Trondheim Calling! I Februar åpner byen sine mange lokaler for å være vertskap for flere ti-talls konserter med oppkommende band og artister i alle sjangre, og tiltrekker seg en rekke internasjonale A&R-representanter. Med en festivalbillett i hånden er du fri til å utforske en by full av ny musikk! Trondheim Calling legger vekt på unge artister som er i ferd med å slå gjennom, og er stolte av deres mange tidligere oppdagelser, som Highasakite, Unge Ferrari og Combos.

Saria fra The List tok kontakt med Trondheim Callings grunnlegger Thomas Ryjord for å få hans syn på hva vi må gjøre for å støtte unge musikere og den voksende musikkbransjen i Trondheim og deres behov for støtte.

Saria Wail: Thomas, ordet på gaten er at du er en ganske betydelig pådriver for å profesjonalisere musikkbransjen i Trondheim. Fortell oss litt om deg selv.

Foto: Thomas Ryjord

Thomas: Musikk har alltid vært en stor del av livet mitt. Da jeg var 15, 16 startet jeg mitt første band. Da jeg ble voksen, flyttet jeg ut og bandet vårt begynte å bestille våre egne show og etter hvert våre egne turneer. Vi startet først i Tyskland og utvidet deretter over hele Europa. Vi var på et oppdrag om å starte vårt eget selskap. Så, jeg begynte på en mastergrad i musikk, og i 2006 ble jeg fanget opp i prosjekter da jeg var seks måneder unna å levere oppgaven min, tenkte jeg: «jeg driter i det, jeg leverer ikke!»

Saria Wail: Det høres ut som du har vært i miljøet i mange år, hva slags endringer har du vært vitne til?

Thomas: Trondheim har alltid vært en by som har mange veldig sterke, og store alternative, men delte, deler av musikkmiljøer. Det var en slags idealisme i musikken, som du kan se med grupper som UFFA. Trondheim har egentlig alltid vært et sted hvor du kan starte din egen greie. Og det var det vi gjorde! Subkultur har dominert musikkindustrien, og selv om det har en appell, ga den svært lite rom for profesjonalitet. I løpet av de siste årene har musikere og relaterte virksomheter jobbet sammen, dukket opp, generelt blitt mer profesjonelle.

Saria Wail: Hvordan holder vi disse unge artistene, som er med i Trondheim Calling, i Trondheim?

Thomas: Vi mister mange av de som kommer til Trondheim for å studere. Hvis vi har alle disse menneskene som kommer for å studere alt fra jazztuba til klassisk piano, i tillegg har vi den flotte kunstskolen, og andre universiteter i Nord-Trøndelag, og folkehøyskoler. Disse har utdannet så mange musikere. Jeg tror det er sunt at folk som er født og oppvokst her drar og reiser, opplever og bygger nettverk, men vi har et problem når folk aldri vil flytte tilbake. Alle disse talentfulle menneskene, på forskjellige kreative måter, ingeniører og arkitekter også, hvis folk bare ønsker å bli her for begrenset tid, har vi mislyktes. Vi har ikke utnyttet det fulle potensialet. Hvis alle tar beslutninger på toppen, som politikere og næringsliv som jobber med byutvikling og boliger, hvis de ikke forstår den betydningen, så får du et ganske flatt samfunn. Dette er dårlig for mangfoldet og dårlig for sjangermangfoldet. Trondheim er stort for rock og jazz. Vi suger etter hiphop og elektronika. I Trondheim Calling prøver vi å gjøre vårt, men vi har en så stor jobb og det er mulig. Hvis vi klarer å la alle de forskjellige musikalske, kreative miljøene blomstre, ville det vært en mer interessant by. Du trenger ikke bruke mye markedsføringspenger for det, fordi jungeltelegrafen sprer seg. Trondheim Å ringe, spille i band eller drive med musikk i Trøndelag, vi har ikke klart å inkludere innvandrere i så måte. Alle disse store festivalene er ganske hvite, i mangel av et bedre ord. Trondheim Calling anerkjenner ikke byen for alle kreftene som er. Hip-hop er ment å være i opposisjon til mange ting. Det blir populært og blir deretter en bedrift. Rock og poputvikling – målet fra dag én er business.

Saria: Mange som kommer til Trondheim Calling er unge. Du ser bare noen få eldre mennesker som er hardrockfans som har vært der siden dag én siden dette er den nye rockescenen, men alle er yngre, så det er fint å se at Trondheim Calling har vokst. Jeg har vært en gang. Det var vakkert for meg, jeg trodde det ikke var mange utlendinger på scenen.

Thomas: Eller kvinner.

Saria Wail: Akkurat! Mitt neste spørsmål er - det kvinnelige kunstnerskapet i Trondheim - ingen er som “her er jeg, og det er dette jeg gjør!” Hvor er kvinnene, hvorfor tror du det er sånn?

Murder Maids, Foto: Lasse Amundsen

Thomas: Vi har hatt den diskusjonen mange ganger og den generelle oppfatningen i musikkbransjen eller blant festivaler om kjønnsbalanse i programmer... Vår oppfatning er at for å få et sterkt, levende fellesskap av kvinnelige artister i Trondheim, trenger du noen å se opp til og bryte ned dører. Det er vår jobb å bidra til å bryte ned disse dørene. #metoo-bevegelsen har presset på noe også, det er en positiv start. Hvis du ønsker å overleve fremtiden som festival eller bedrift, kan du ikke være slik, det er ikke akseptabelt. Det er det samme som å inkludere ulike innvandrermiljøer. Du må åpne døren før du ser resultatene, du kan ikke se resultatene først. Et spørsmål jeg får mye om Trondheim Calling er hvorfor åpner dere for band fra utenfor Trøndelag? Grunnen er fordi Trondheim Calling er en plattform, og det er en startplattform. Som artist må du samhandle med publikum, med andre artister og med mange andre virksomheter. Dette gjelder flere av de største hitene de siste ti årene, de er skrevet av lag. Du må samarbeide. Du kan ikke beholde den her, og en dag vil du bli berømt.

Saria Wail: Det er det Trondheim Calling er på mange måter. De kan møtes sammen og snakke og diskutere spor og samarbeide. Og du har pressepassene slik at journalister også kan samhandle. Alle fra forskjellige områder som alle er interessert i denne spesielle tingen er der og lever av hverandres energier. Da du startet Trondheim Calling, hva var målet ditt og føler du at du har nådd målet?

Thomas: Da vi startet Trondheim Calling hadde jeg jobbet med Trondheimsmusikk i noen år. De andre involverte var de samme. Vi hadde problemet med at musikk fra Trondheim ikke var kul fra et outsiderperspektiv. Mange band ville skjule at de var fra Trondheim fordi det ble oppfattet som negativt. Det var grunnen til et hovedinitiativ. Det var ikke kult å jobbe i musikkbransjen eller å være artist. Det er ikke noe problem lenger. Du har et av de kuleste bandene, Pom Poko, de er nå på et britisk plateselskap, de har en av de beste agentene i Europa og er virkelig frittalende om Trondheim... Jeg er glad for å se at vi har 10-årsjubileum har mye av det samme publikummet som vi hadde det første året som fortsatt støtter ideen om å se ny musikk. Mange spiller fortsatt også, men med forskjellige band. Vi har mye nytt publikum, yngre publikum. Det gir meg håp om at vi kan fortsette med dette. Jeg tror det fortsatt er en nødvendighet å jobbe på plattformen. Det kan være vårt bidrag til dette, for å gjøre denne plattformen som kan være en karriereveksler for noen band. Når vi får så mange mennesker til å komme inn og presentere dem i riktig miljø. Regionen vår får mye igjen, det er en effektiv pengebruk. Jeg ser fortsatt at vi har noen ting fra de siste årene – kjønnsbalanse, å være klar over at noen sjangre er underrepresentert og må jobbe med hvordan de skal inkluderes, og å være ung til sinns selv om jeg er på vei til å ikke bli det. ung lenger. Det første vi må huske er å lytte.

Foto: Reb Moe

"Min idé om Trondheim Calling er bare å speile alt som skjer og å forsterke. Det er det som har fått oss til å lykkes på de premissene vi har. Jeg har ingen agenda i dette eller ønske om å presse frem en sjanger eller bevise noe, jeg vil bare forsterke."

Hvis du ønsker å dykke dypere inn i musikkbransjen, byr dagsprogrammet på samtaler og paneler med artister, produsenter og kulturarrangører av alle slag. Lær hvordan Covid var for musikere, få en bedre forståelse av scenelysdesign, eller lær å bygge dine egne gitarpedaler (og ta med den nye kreasjonen din hjem for å leke med!).

Ta sjansen på ung musikk og sørg for at du har en unik og intens festivalopplevelse å se frem til i 2023! Husk datoene: 9. – 11. februar!